"Materie i balanse er blind, den ser ikke, den lærer ikke og den forandrer seg ikke"

Når mennesker ikke vil se virkeligheten de befinner seg i, er det som regel fordi den er for ubehagelig. Den dekkes til av tanker om at det sikkert går bra og at lykken står den gode bi og andre unskyldninger for å skygge unna ubehaget. Det eneste som hjelper i slike situasjoner er så kraftige og udiskutabelt riktige meldinger, at det å lukke øynene for det som blir sagt, grenser til det latterlige eller idiotiske.

Så sterkt ubehag kan godt formidles på en vennlig og omsorgsfull måte. For at den det gjelder skal kunne forandre på den ubehagelig virkeligheten, er det viktig at vedkommende får hjelp til å oppdage hvordan egen atferd eller holdninger er årsaken til den ubehagelige situasjonen. Dette må skje på en måte som forhindrer at vedkommende taper ansikt.

I denne tabellen tar vi utgangspunkt i en leder som er presset på grunn av dårlige resultater og som avreagerer overfor gode kolleger på en måte som oppleves som meget belastende. Lederen mener at hun er den eneste som ser hva som egentlig foregår i virksomheten. Teksten i tabellen er det du sier til den "blinde kollegaen".

Positiv side	Negativ side
"Du er meget overbevisende i din begeistring. Mange følelser svinger med og gjør budskapet ditt konsistent. Det er sjarmerende og fører til at mange profiterer på din smittende begeistring."	Du er like overbevisende (knusende) når du blir sint. Det du sier gjør at kolleger søker hjelp til å bearbeide møtene med deg i etterkant. Du har åpenbart evnen til å skifte ståsted raskt og hundre prosent, men er du sikker på at du bruker evnen riktig? Hvor  tror du at andre skal hente energien til å tåle angrepene dine? Hvordan tror du at det ender, hvis du fortsetter slik?"
"Du tar åpenbart arbeidet ditt meget alvorlig og jeg ser at de dårlige resulatene er en enorm belastning."	"Jo større engasjementet er, desto vanskeligere er det å se seg selv som årsaken til problemene. Hvordan tror du det går hvis det faktisk er tilfelle at det er din handling som er årsaken og du aldri oppdager det?"
"Du føler åpenbart at du må få de ideene som redder situasjonen. Din pliktfølelse er enorm og beundringsverdig."	"Det er flere som har villet hjelpe deg og som har kommet med ideer til bedre resultater. Vet du hvordan de opplever møtet med deg? Helt elendig. Du blir opplevd som en lyseslukker av rang. Hva tror det at det fører til i det lange løp?"
"Du er egentlig veldig snill. Du kommer ofte mennesker imøte som du opplever som spesielt kompetente. Det er en god egenskap."	"Den som ikke er konsekvent snill blir opplevd som skinnhellig. Det er tilfelle ved deg og det skaper sterke følelse mot deg. Du leker med ilden når du først gleder mennesker og deretter tar glede fra dem. Jeg tror at du snart kommer til å merke det."
.............................

Denne tabellen er bare ment som en impulsgiver. Det er viktig at du i slike samtaler virker balansert og samtidig skremmende. Husk at du bare utløser reell tankevirksomhet hos mennesker som får en følelse av å miste kontrollen over utviklingen. Dette lyder litt brutalt, men det er en del av måten hjernen fungerer på. Hvis du vil hjelpe mennesker som ikke kan ta imot hjelp, må du først forvisse deg om at du har en korrekt oppfatning av situasjonen. Deretter må du handle som en kirurg. Du påfører en viss smerte, men det er åpenbart at den som påføres smerten går ut  av situasjonen med en gevinst - hvis kirurgen er kompetent.