Utvikling av evnen til gjennomføring av forandringer

Hovedårsaken til at mennesker ikke gjør ting som de vet at bra for dem selv og andre, er at gjennomføringen ikke er lystbetont. Men hvorfor er ikke lysten til å gjennomføre der, når konsekvensene av gjennomføringen er en åpenbar forbedring av nåtilstanden? Det ville vært logisk å gjennomføre og dette er et eksempel på at logiske svar ikke nødvendigvis er riktige svar.  

Det ulogiske svaret er i de fleste tilfeller at livet har lært oss at vi ikke fortjener den forbedringen som en gjennomføring representerer. Mennesker klarer sjeldent å anstrenge seg for å oppnå ting som de ikke føler  at de fortjener. Dette er et resultat av ubevisste programmer og overbevisninger. Se mer om dette i våre videoer Ubevisste beslutninger og Blå linje. Begge videoer underbygger de neste avsnittene i denne teksten.

Hva er så sammenhengen mellom dette og det at du ikke gjennomfører det du selv bestemmer deg for?


 

Vi går ut i fra at du er en mann og vi bruker fitness som eksempel

...og at drømmen din (hva fysiske forhold angår) er å se ut "sånn omtrent" som mannen på dette bildet. Du vet hva du må gjøre for å oppnå det og spede forsøk har vist at du antagelig kommer til å nå målet. Nå skal det gjøres!

Utfordringen er følgende: Hver gang du skal trene planlegger du en liten lottogevinst. Det du vanligvis gjør når du har fri er å spise og å slappe av foran tv-skjermen eller med en rolig hobby. Det er tilstander som du gleder deg over hver gang du ser joggere i kaldt høstregn eller mennesker som stønner av anstrengelse i en eller annen treningsøkt. Følelsen som dominerer i hodet, er at du egentlig er en ganske slapp fyr, som ikke fortjener å se ut eller føle deg annerledes enn det du gjør idag. Følelsen sier også at du heller ikke fortjener å bli sett på med begeistring av kvinnen i ditt liv.
Du har sikkert ofte hørt uttrykket om at vi får som vi fortjener og i dette tilfellet er det ingen tvil om hva som må komme først. Følelsen av å fortjene denne kroppen, må være der før kroppen, mens det er mest logisk at denne følelsen kommer etterpå.

En følelse er ikke noe annet enn en tanke som vi har gjort til vår egen. Vi gjør tanker til våre egne ved å gjenta tankene ofte. Etter et visst antall ganger, begynner de å produsere en tilsvarende følelse. Om følelsen er berettiget eller ikke, er uten betydning. At hjernen fungerer på denne måte, bekreftes av mennesker som er åpenbart innbilske. De har fått høre ting, eller de har sagt ting til seg selv ofte og disse tingene oppleves av omgivelsene som faktisk feil.

Lag derfor bildet (med ditt eget ansikt) og snakk til deg selv om det ofte. Ta en forsiktig liten treningsøkt og snakk til deg selv om bildet om igjen. Slik fortsetter du. Hvis evnen din til å overvinne deg selv er svak, trener du bare til du føler litt motstand i kroppen. Du kan selv tenke deg hvor lang tid dette tar. Den oppleves som lang, men sett i forhold til den tiden du antagelig har igjen å leve, kan denne tiden være meget kort. Likevel opplever mange det du akkurat her lest som for omstendelig og gir opp før de har begynt. Vi har desverre lett for å fortrenge at dette enkle, men noe omstendelige prinsippet gjør seg gjeldende på alle områder i livet. Dette er ett av de viktigste prinsippene på området selvledelse og motivasjon.



 

Vi går ut i fra at du er leder og bruker oppnåelse av resultater gjennom andre som eksempel

Du har et bevisst ønske om å bli en bedre leder. Du er helt sikker på at de beste lederne i verden har minst ett felles trekk: De blir sett opp til og respektert av alle som kjenner dem. Du vet også at det er skrevet mange bøker om hvordan de leder og hva de anser som avgjørende for deres suksess.

Nelson Mandela er kanskje verdens lettest tilgjengelige eksempel på at store ledere har klare mål og at de er godt likt - også av motstandere. De kombinerer klare mål og det å være godt likt med kompromissløshet hva sluttresultatet angår.

Du vet om deg selv at du kan ha klarere mål, du kan bli bedre likt og du kan være mer besluttsom. Men hvorfor gjør du ikke det du vet at du ville vært tjent med å gjøre? Hvorfor er det vanskelig å bruke en time daglig på "bli-bedre-stoffet" du finner på denne websiden? Disse spørsmålene har ett svar og det er det samme svaret som ved temaet kropp ovenfor.

Du mangler et program eller en overbevisning i egen underbevissthet, som sier noe slikt som dette:

"Jeg fortjener å bli godt likt av alle - også mine motstandere. Jeg fortjener å oppnå resultater på enklest mulig måte."

Dette programmet etablerer du i egen underbevissthet ved å gjenta det omtrent like mange ganger, som du i løpet av livet ditt har erfart at det motsatte er tilfelle. Når du gjør det praktiserer du endringsledelse overfor deg selv. Det er selvledelse på sitt aller beste. Det fører samtidig til at du blir mer ydmyk overfor andre mennesker som har problemer med å gjennomføre det de bestemmer seg for.

Følelsen av å fortjene anerkjennelse og glimrende resultater, må være der før resultatene kommer. På skolen lærer mennesker som regel at det forholder seg motsatt. Hvis du vil korrigere dette bildet, kan det være nyttig å se vår video  Indre dimensjon. Den viser hva som bestemmer hvor store eller små ideer du får. Videoen viser at du kan programmere din egen hjerne til å få større ideer og den gir et tydelig bilde av hvor lang tid det antagelig kommer til å ta.


Hva betyr dette for din rolle som motivator og leder?


Når du vil motivere andre, må du gjennomføre denne prosessen for andre. Dette gjør det lett å forstå at mange tar altfor lett på temaet motivasjon. Motivasjonsprosesser lykkes bare når de gjennomføres med stor utholdenhet og grundighet. På grunn av tiden og kostnadene dette er forbundet med, har følgende ordtak oppstått:

"Der hvor du har dine gaver, bør du også ha dine opp-gaver."

Det kommer av at mennesker som regel allerede er motivert der hvor de er be-gavet. I vår video Jeg er unik - du er unik kan du se hvordan dette fungerer i praksis. Det å løfte medarbeideres fortjenestemargin er kanskje den mest virkningsfulle oppgaven på området HR og personalledelse. Det er som regel en forutsetningen for gjennomføring av planlagte endringer til det bedre. Samtalene som gjennomføres i denne prosessen gjør mennesker selvmotiverte og de forenkler utviklingen av win-win. Dette fører igjen til mer disiplinert arbeid, selvinnsikt blir forenklet og det er kulturbygging av beste sort.

Les hvordan programmer som begrenser vår evne til gjennomføring virker ved forandringer som kommer uventet og av seg selv.


 

Eksempel uventet forværring av helsen

De fleste mennesker bruker noen dager eller uker på å lære å tilpasse seg en stress- eller smertefylt situasjon. Eksempel på dette kan være ryggsmerter. Tilpasning til situasjonen innebærer i første omgang at ryggproblemet ikke lenger oppleves som en uakseptabel belastning. Etter litt lengre tid blir situasjonen til en vane. Etter enda litt lengre tid, begynner pasienten å legge merke til fordelene situasjonen er forbundet med. Det er dette som skjer når mennesker forblir syke, til tross for at sykdommen de rammes av kan behandles. Sykdommen er i utgangspunktet så hårdnakket nok til å bli sittende i kroppen lenge nok til å bli til en vane - den blir til en kronisk og fortrolig tilstand. 
Ulempene ryggen medfører og bistand fra omgivelsene kan likevel føre til at pasienten en dag bestemmer seg for å gjøre alt for å bli kvitt problemet - uansett hvem forslagene kommer fra. De fleste som har opplevd slike tilstander selv eller i familien, vet at viljen til å bli frisk som oftest må gi tapt overfor det uforståelige og som regel ubevisste behovet for å opprettholde den etablerte tilstanden.

De positive faktorene denne negative tilstanden er forbundet med, gjør at den det gjelder ikke gjennomfører forsøk på å skape en grunnleggende forandring.

 

Eksempel uventet forbedring av økonomien

En fattig person vinner fem millioner kroner i lotto og føler at det er penger i overflod.
Den nye tilstanden er i dette eksempelet er overflod. Det er av avgjørende betydning om pengene varer lenge nok til at overflod rekker å bli til en vane. Når overflod blir til en vane, er det det samme som at den det gjelder føler at han eller hun fortjener overflod. Overflod er like naturlig som fattigdom var før lottogevinsten.
I dette eksempelet kjøper lottovinneren et hus som koster tre millioner kroner. Det blir brukt en halv million kroner til innredning og en halv million til å nedbetale plagsom kortsiktig gjeld. Dette skjer så kort tid etter utbetalingen av gevinsten, at vedkommende ikke rekker å få et fortrolig forhold til rikdommen. Det beløpet som fortsatt står på kontoen er ikke nok til å etablere denne følelsen. Fordi overfloden ikke oppleves som naturlig, tenker huskjøperen heller ikke på at verdiene han eller hun fikk i bytte for pengene, også skal tas vare på. Det innebærer at kjøpet blir gjort, men det blir ikke reflektert over om økonomien forøvrig gjør det mulig å pleie investeringen på en måte som gjør at verdien opprettholdes eller aller helst stiger.

Det som antagelig skjer er at fattigdomsprogrammet, som dominerte før lottogevinsten, fortsetter å bestemme. Etter noen år må huseieren selge huset med betydelige tap og etter et par år til er vedkommende økonomisk sett der hun eller han var før utbetalingen av gevinsten. Det finnes så mange eksempler på slik utvikling, at det også er laget mentale treningsprogrammer som forebygger den negative utviklingen.

Det er programmer som går ut på å etablere følgende bilde i hodet til lottovinneren:

"Jeg har slitt hele livet. Jeg har hjulpet andre så langt det har vært praktisk mulig for meg. Jeg har tidligere ikke fått lønn for strevet mitt, og nå fortjener jeg det i aller høyeste grad. Alle unner meg dette og jeg kan med god samvittighet si at disse godene er velfortjent!"

Etableringen av programmet er gjennomført i det øyeblikk hvor den det gjelder FØLER at livet er slik. Den er gjennomført så snart vedkommende i andre sammenhenger og uopfordret begynner å si ting som er i samsvar med programmet. Lottovinneren er nå istand til å gjennomføre forsettet om å ikke falle tilbake i fattigdom.


   





Esoterisk - logisk? Minimer
Artikkelen i spalten til venstre er basert på en kunnskapsområde som gjør seg gjeldende i raskt voksene omfang. Det kalles nøyaktig bruk av unøyaktige data.
Bruken av unøyaktige data i forbindelse med menneskers utvikling har i stor grad vært forbeholdt esoterikere og filosofer. Artikkelen til venstre er ikke resultat av antagelser eller hypoteser. Den er et resultat av logisk behandling av unøyaktige data, men det tar litt tid å oppdage logikken. Du oppdager den lettere, hvis du reflekterer over livet til mennesker som betyr noe for deg og som du derfor kjenner relativt godt. Hvis du gjør dette grundig, kommer du kanskje til å gjenkjenne det alt innholdet i artikkelen.

Copyright 2007 by Tipping Point Methodology Terms Of Use Privacy Statement