Prosjektutvikling i en arbeidstagerorganisasjon

Deltagernes prosjektbeskrivelser på denne siden er et resultat av 10 månedlige treninger med tillitsvalgte i en arbeidstagerorganisasjon. Hver trening hadde en varighet på 1,5 timer. Brevene nedenfor er et utvalg av ca. 30 lignende beskrivelser av resultatene prosjektdeltagerne oppnådde.

Målene for treningene var følgende:

  • Synliggjøre hvilken innflytelse som kan oppnås med vennlighet og forståelse i et arbeidsmiljø som i stor grad er skapt av usikre ledere.
  • Synliggjøring av hvilken autoritet og innflytelse respekt for andre mennesker gir.
  • Skape den tryggheten og selvtilliten som er nødvendig for å kunne realisere mer krevende mål for seg selv og i samarbeid med andre.

Treningene ble gjennomført med innholdet på denne websiden og av Mia og Terje Haukås Skriver.

 

 

Trine K.

Hei Mia og Terje

Som ungdomstillitsvalgt i Forbundet har jeg vært så heldig å få mulighet og anledning til å være med på Pilotprosjektet, og har nå vært en del av dette i et drøyt halvår.

Mitt første møte med Terje og Mia var på rep.møte i Langesund i juni 2005, hvor vi fikk en gjennomgang på hva dette prosjektet skulle innebære og hva det kunne gjøre for oss. Skepsisen var ikke størst, det var derimot nysgjerrigheten.

På første fellessamling ble vi gjort enda mer kjent med hva dette innbar,  og vi ble dratt inn i verden som ga oss forståelsen av at vi som tillitsvalgte og enkeltpersoner er ekstremt viktig for samfunnets utvikling, fellesskapet og Forbundet. Det er litt vanskelig for meg å få forklart dette på en god måte, men jeg tror faktisk ikke jeg har følt meg mer betydningsfull noen gang. Og det betyr ikke at det bare var jeg som var viktigst, men jeg,  sammen med alle de andre.

Den forståelsen har bare vokst seg større ettersom prosjektet har gått fremover. De individuelle samtalene har også vært viktige. Her har jeg fått ”input” som har gjort at jeg har satt meg mål jeg aldri trodde jeg kunne sette meg. Jeg har fått troen på at jeg skal klare å nå disse målene. Jeg har også fått en helt annen tillit til meg selv, og troen på hva jeg faktisk kan klare har blitt mye sterkere. Jeg tør rett og slett mye mer!

Jeg har alltid vært en person som har hatt tro på de vennskapelige dialogene. Men allikevel syntes det som om dette var en av mine svakheter, at jeg sjeldent fikk meg til å ”slå hardt i bordet” var liksom et tegn på svakhet. Dette har jeg nå fått motbevist til gangs. Det jeg trodde var en svakhet hos meg selv, ser ut til å være en av mine sterkeste sider. Og jeg har gang på gang nå opplevd hvilken kraft det er å møte folk med vennlighet. Dette betyr ikke at jeg ikke har opplevd det før, men nå ser jeg mye tydeligere hva dette faktisk betyr og jeg vet at det er årsaken til at det gikk så bra.

Terje og Mia har også stilt opp for hele ungdomsutvalget. De dro sammen med oss på en 2-dagers samling, og i tillegg stilte de opp for en oppfølging på et kveldsmøte. Samlingen var fantastisk! Alle i ungdomsutvalget fikk en helt ny glød for det de jobber med, og det skapte en ny trygghet og et nytt fellesskap blant alle oss som sitter der. Det har til og med ført til mer ansvarlighet blant medlemmene i utvalget, og terskelen for å ikke møte til møtene er blitt mye større. De har nemlig forstått at akkurat de er veldig viktig for vårt fantastiske forbundJ

Generelt merkes veldig godt at det er blitt en endringsholdning blant alle oss som er del av prosjektet. Jeg synes å merke tydelig at terskelen for å si negative ting om og til hverandre er blitt mye større. Vi har fått en helt annen innstilling til hverandre og vi har fått et mye mer positivt fokus. Vi har rett og slett fått en mye større og bedre selvfølelse, og ikke minst større respekt for hverandre og mennesker vi møter, på tross av at vi har ulik bakgrunn og ulike synspunkter. For det er ikke tvil om at egen usikkerhet oftest er årsaken til at vi sier negative ting om andre mennesker, og det kan også gjøre det ganske tøft å gå ut og møte mennesker.

Rent praktisk har pilotprosjektet ført til at vi har utarbeidet vår egen vervefolder. Denne har hele gruppen vært med på å utarbeide, og vi synes å ha kommet fram til et resultat som vil ”treffe” folk som leser den. I tillegg har vi utarbeidet en filmsnutt som også skal være med å gjøre oss synlig ute, men som også kan brukes på våre arrangementer og kurser. Vi har også satt i gang med oppsøkende virksomhet i alle kommunene i fylket vårt. Behovet for og viktigheten av å være synlige i samfunnsbildet har blitt mye sterkere gjennom Pilotprosjektet. Vi går ut å møter medlemmer og potensielle medlemmer med en helt ny trygghet.

Å sette i gang dette prosjektet tror jeg muligens er en av de beste investeringene Forbundet har gjort. Og jeg kan ikke annet enn å takke forbundet mitt, og også Mia og Terje, for at jeg har fått denne fantastiske muligheten. Det har gitt meg enormt mye, både personlig og i jobben min som tillitsvalgt. Men så er det jo også en sammenheng mellom dette, da. Jeg kan ikke utføre jobben min best mulig, hvis jeg ikke har tro på at jeg er best mulig…

 

Tusen takk! 

Med vennlig hilsen

Trine K.

 

Jorunn L.

Da jeg meldte meg på dette prosjektet, hadde jeg noen forventninger. At jeg skulle få innfridd disse,og mye mer, ante jeg ikke. Gjennom kunnskap i form av forelesning, veiledning,og individuell trening, med Mia & Terje, har jeg vært, og er fortsatt  i en prosess som entydig er kjempebra for meg og (forhåpentligvis) mine omgivelser.

Å være de ansatte sin representant, i en kommune kan være en svært krevende jobb. En føler seg til tider ”ensom” og ”mellom barken og veden” i mange sammenhenger. Press fra medlemmer om å fronte de og deres sak, bringer en opp i mange situasjoner som er konfliktfylte, og til tider ubehagelig. Samtidig har en i sin posisjon, innsyn i økonomi, forvaltning, politikk, brukerbehov osv. som fører til at en ser ting i ett større perspektiv, flere sammenhenger, og får en forståelse for hvor ”presset” arbeidsgiver kan være.

Ett av mine ”ønsker” og forventninger var; Hvordan kan jeg, i rollen som hovedtillitsvalgt bli tryggere… slik at jeg kan utøve mitt verv på en best mulig måte for å ivareta våre medlemmer…som gir oss for fornøyde ansatte….som igjen fører til fornøyde brukere!

Noen ganger brukte jeg mye energi på å bli frustrert, stresset,” lei meg”, og andre

følelser, som ett resultat av å ikke forstå, eller ikke bli forstått! Etter noen samlinger og individuelle treninger med Mia og Terje, begynte jeg å få en dypere forståelse for hvorfor

noen mennesker handler og gjør som de gjør…og situasjoner som før hadde vært ”ubekvemme” og ubehagelige, ble gradvis mye enklere og håndtere.

Som ganske ”fersk i gamet” følte jeg meg av og til litt ”utilpass” i min rolle. Mange har en forestilling om at det å fronte ansatte sine interesser, innebærer å være; ”litt frampå”, ”slå litt i bordet”, ”stå på krava”, ”være tøff”, og at dette er noe av fagforeningskulturen. Etter 10 mnd med opplæring/veiledning, er jeg stolt av å ha fått være med på å kanskje endre noe av denne kulturen..? Hvorfor..? Jo fordi  jeg stadig erfarer at vi ”vinner ingen kriger med å krige”. I forskjellige sammenhenger, har jeg nå flere eksempler på nettopp det motsatte! 

I en kommune og i arbeidslivet er det 2 parter, arbeidsgiver og arbeidstaker. Vi er gjennom lov og avtaleverk ansett som likeverdige parter. Av og til opplever vi dessverre at vi har liten innflytelse, og blir ikke sett, hørt eller respektert. Vårt fag, er Lov og avtaler. Dette skoleres vi i gjennom gode tillitsvalgtskoleringer. Men måten vi håndterer ulike saker på, er alltid via dialog, kommunikasjon og samhandling med andre mennesker. All samhandling med mennesker handler om å forstå hverandre, og å bli forstått. Alt konstruktivt samarbeid, kommer som følge av disse grunnleggende forutsetningene. Dette er ”grunnmuren” i alt vi foretar oss. Alle bygg står fryktelig dårlig uten en solid grunnmur. Det er derfor mitt ønske, at Fagforbundet ser hvor viktig det er å skolere oss til økt kunnskap om samhandling med mennesker og selvutvikling. 

Det gjør vondt å ”stå i stormene”, men for meg personlig, har jeg lært noe om å ”kvitte meg” med noe av det som gjør vondt. Jeg har lært utrolig mye om meg selv. Selvinnsikt gir økt trygghet, og vil nok sikkert gjenspeile seg i mine handlinger, og samvær med andre. Forhåpentligvis har jeg mer å gi andre, og forhåpentligvis kan andre ønske å forstå meg. Å vinne saker, handler om å ”gi og ta”… diplomati…alle ”vinner” noe, enten kortsiktig, eller noe mer langsiktig. Å endre andre sine holdninger, kan være vanskelig….men jeg velger nå å tro at det er lurt å begynne med seg selv…fokusere på det som faktisk er positivt, hos andre, og meg selv. På denne måten oppnår jeg mer åpenhet, forståelse, og får ett mye bedre utgangspunkt for alle saker jeg jobber med.Jeg opplever å bli møtt med mer respekt, og at enkeltsaker oftere løser seg….

                                                                                                                                                                                                 
Intensjonen med hele prosjektet, har vært å styrke vår organisasjon. Dette skaper ringvirkninger, som på sikt vil bety at vi beholder og rekrutterer nye medlemmer. Tallene fra egen lokale forening, og fra Telemark.. tyder på at det har ”skjedd noe” positivt med oss. Gjennom dette prosjektet, har vi blitt kjent med hverandre, delt erfaringer, og ikke minst stått sammen om noe positivt!

I vår lokale forening, prøver vi å formidle og spre vår kunnskap videre. Derfor prioriterte vi å gjennomføre 2 dagers seminar for plasstillitsvalgte og styret , sammen med Mia & Terje.

Det var helt fantastisk å se hvordan alle ”blomstret” og virkelig hadde god nytte av kurset. Vi fikk bare positive tilbakemeldinger, og det fra alle.

I alle yrker, finnes det gode kurs og lignende i forhold til fag. Det er selvfølgelig nødvendig

og viktig. Men måten vi jobber sammen på, er veldig lite prioritert. Gjennom jobben som tillitsvalgt opplever en stadig misnøye p.g.a. dårlige arbeidsmiljøer. Dette koster mye penger!!

Konflikter koster Norge dyrt…

Terje har gjentatte ganger sagt: De bedriftene i verden som gjør det aller best, er der hvor de har ledere, som ser, hører og respekterer sine ansatte, gir de ros og lar de få utviklingsmuligheter. Så enkelt….men allikevel så vanskelig…

Fagbevegelsen i Norge har kjempet frem arbeids og lønnsvilkår, som min generasjon nyter godt av! Bare de mennesker som er ”historieløse” kan benekte den påstanden. Vi kan være stolte av å ha utviklet en velferdsstat der gjennomsnittlig levevilkår er av de beste i verden!

Dessverre er det krefter som hele tiden ønsker ett annerledes samfunn hvor ”enhver er sin egen lykkesmed”.. og hvor fordelingen bare skaper større forskjeller og fattigdom! Fattigdom er ikke noe ”vi bare har”.. det er ett resultat av en politikk, helhet og balanse i ett samfunn!

Hvordan kan så ”lille meg” være med å påvirke på best mulig måte, for at vi skal kunne beholde og videreutvikle velferdssamfunnet..??  Håpløs oppgave, ja! Men vi er alle en del av ett samfunn. Så jeg tillater meg å tenke at ”lille meg”, i vår ”lille kommune”, i ”vårt lille land”.. kan være med å sette økt fokus på gode offentlige tjenester. Tjenester som er så gode at vi får fornøyde brukere, og at vi forvalter skattepengene på en god måte.

Da er det jo slik…. at disse tjenestene utføres aller best, av fornøyde ansatte, som blir sett, hørt og respektert. Dette prosjektet har fått meg til å se at den jobben vi gjør, er viktig.

For enkelt mennesker, og for samfunnet.

I prosjektet har vi lest boka til Carnegie, vi har hatt forelesning med Liv Arnesen, og Magnar Kleiven. Dette har vært kjempeinspirerende, og en skikkelig mental vitamininnsprøytning!

 

Jeg kommer til å savne samlingene, og Mia & TerjeJ

 

Jorunn L.

Hovedtillitsvalgt

 

 

Marianne K.

 

Hei Terje og Mia.

Det nærmer seg slutten på året hvor jeg har deltatt i pilotprosjektet. Det har vært et spennende år. Jeg hadde ikke kjempestore forventninger til dette. Har jo deltatt på forskjellige typer opplæring de siste årene men synes det hørtes veldig interessant ut da dere presenterte dere i Langesund i juni 2005. Opplæringen har gitt mye mer enn forventet.

Dere har satt fokus på ulike sider i rollen som hovedtillitsvalgt og leder av lokalforeningen. Jeg har lært å bli bevisst på hvordan jeg møter motstand og håndterer det. Dere la vekt på å respektere motparten og sette seg inn i hvorfor de tenker som de gjør. Smart for meg, jeg har alltid "dundra litt på" og det har ikke alltid vært vellykka! Jeg har lært teknikker og metoder

for å gå frem i saker på og hvordan "vinne venner" for å nå vårt viktige mål. Jeg har lært å lytte bedre og få på en bedre måte overbevist motparten om hvorfor Forbundets tanker og måter er gode. Og det virker! Har prøvd ut teorien i praksis på både administrasjon og politikere og det har vært moro. 

Samtalene som har vært tatt opp på cd gir meg tid til å tenke gjennom dette. Dere har stadig påpekt at jeg må ta meg bedre tid! På gåturer med samtalene på ørene har det blitt tid til refleksjon over det dere lærer bort. 

Dere er begge opptatt av velferdsstaten og det gjennomlyser alle samlinger. Jeg håper Fagforbundet ser hvor viktig pilotprosjektet er og vil jobbe videre med det - både i Telemark og resten av fylkene. Vi trenger dette. Vi trenger å fornye oss, få tro på oss selv i en hektisk hverdag.

Janteloven er sterk. Men å få gode tilbakemeldinger gjør noe med oss alle. 

Det har gjort noe med meg. Jeg unner alle å muligheten til å delta på dette og jeg håper vi klarer å få til dette på tillitsvalgtsnivå i lokalforeningene også.

 

Takk for et flott år.

Gleder meg til videre samarbeid.

Hilsen Marianne

 

 

 

Tor F.

Til

Mia og Terje

 

Som en av deltakerne i "Pilotprosjektet i Telemark" vil jeg gjerne å komme med noen tanker og meninger om prosjektet så langt.

Selv er jeg medlem i Forbundet fordi forbundets ideologi i stor grad er i tråd med min egen, og derigjennom åpner mulighetene for også i samhandling med andre arbeide for et rettferdig samfunn basert på rettferdig fordeling og likeverd.

For å nå disse målene trenger vi all den kompetansen vi kan få, og her er det nok områder vi definitivt har et forbedringspotensial. .

Når det gjelder Pilotprosjektetets rolle og betydning i dette arbeidet er det viktig for meg å skille litt på tingene.

God faglige kompetansen tror jeg de fleste av oss innehar gjennom ideologi, lover og avtaleverk.

Det de fleste av oss mangler er styrket kompetanse i det å kunne formidle og forfekte dette på en måte som fører våre meninger fra seier til seier til seier....

Dere har denne kompetansen, og måten den blir formiddlet på gjennom pilotprosjektet er for meg både nytenkende og spennende. Det å lære menneskesinnet/hjernens funksjoner og ikke minst forutsigbarhet eller påvirkelighet kan for den som behersker dette utvilsomt utgjøre forskjellen på tap eller seier. Det hyggelige med dette er selvfølgelig at dette klarer vi (takket være dere) å lære!!

Styrking av selvtillit er også et viktige element i denne prosessen. Jeg merker på meg selv, (og på andre deltakere), ryggen er blitt rakere og troen på eget arbeid sterkere.

Sette seg klare og høye mål er også et punkt i opplæringen, og dette med å sette seg høye mål har for meg utviklet seg noe etter hvert. Selv har jeg vært av den oppfattning at disse har jeg klart for meg, og at de stort sett er knyttet til utfordringer innen eget revir. Selvfølgelig har jeg disse målene fremdeles, men strategien er nok i ferd med å endre seg. Jeg er blitt mer og mer overbevist om at beste måten å påvirke samfunnet hjemme er å påvirke det som påvirker samfunnet hjemme. Med andre ord et skyhøyt mål! Men jeg vet at mitt engasjement  betyr noe, og jeg vet at mitt engasjement kan utgjøre forskjellen (ref selvtillitt). Det blir derfor viktigere og viktigere for meg å kunne være med i de sammenhenger hvor mulighet for påvirkning er tilstede (ref andre avsnitt). Disse tankene er ikke nye for meg, men det er nok gjennom pilotprosjektet jeg omsider har fått satt ord på dem.

Jeg vet dere også har to spennende prosjekter i to kommuner i Telemark når det gjelder næringsutvikling og å styrke livs grunnlaget for distriktene. Et av mottoene der tror jeg er: å handle lokalt og tenke globalt, eller tenke lokalt og handle globalt. Det ene lar seg neppe gjennomføre på lang sikt uten det andre. Derav også mitt ønske om å kunne påvirke sentralt.

Dere spurte ved vår siste samtale hva dere kunne gjøre for meg!! Håper disse ordene kan gjenspeile noe av det dere allerede har gjort!!

Takk så langt Lykke til videre med kommuneprosjektene; og som dere skjønner ser jeg frem til fortsettelsen av Pilotprosjektet. 

 

Med hilsen

Tor F.

 

 

Anita P.

Til Mia og Terje

September i 2005 ble jeg valgt som hovedtillitsvalgt i Bbbbø kommune og følte at jeg hadde mye å lære om lover og regler…

I oktober 2005 fikk jeg invitasjon til deltakelse i prosjektet.  Min første tanke var, ” Dette er vel ikke noe for meg, jeg har så mye annet jeg må lære først”

Nå er jeg sikker på at dette var akkurat det jeg trengte! Dette burde jeg hatt da jeg var plasstillitsvalgt og alle plasstillitsvalgte burde få denne skoleringen. Noe vi har startet med i vår lokalforening. I april hadde vi en fellessamling for plasstillitsvalgte og styre. Terje og Mia hjalp oss å starte en prosess blant plasstillitsvalgte og styre. Alle vil jobbe videre med denne måten å tenke på. Jeg er veldig glad for at vi klarte å få til denne samlingen. Her fikk jeg svar på det jeg tidlig tenkte. De plasstillitsvalgte som er ute hos medlemmene trenger den skoleringen som jeg er så heldig å få. Det er viktig at de plasstillitsvalgte er trygge på seg selv og har kunnskap om hvordan vi kan møte utfordringer. Og nå er vi i gang…

 

Hva har skjedd med meg?

Etter få fellessamlinger og bare etter første individuelle trening begynte jeg å tenke på en annen måte. Det gjorde stort inntrykk på meg. Og da jeg leste boka av Dale Carnegie og satte dette i sammenheng var jeg inne i en slitsom men lærerik ”fase”. Prestasjonsangsten kom for fullt og jeg trodde ikke at jeg kunne klare å nå mine mål (om å bli en trygg Htv).

Det har vært en del frustrasjon under veis og noen ganger har jeg lurt på om det virkelig er så enkelt. Men det har vist seg, det lønner seg å stille spørsmål og tenke seg om en eller to ganger. Tenke litt over om en forstår ”motparten” og om man virkelig vil forstå.  Jeg har bestemt meg for å prøve dette fullt ut. Virkelig forstå for å bli forstått.

 

Tanker for vår kommune.

Jeg tror vi kan komme langt i et arbeidsmiljø ved å tenke positivt og se etter positive sider. Jeg håper og tror at Forbundet skal bli et forbund der medlemmene føler at vi arbeider for at de skal bli sett og hørt. Derfor er det spesielt spennende og viktig for meg at også vår ordføreren virker positiv til dette. For at vi skal kunne få gode arbeidsplasser der ansatte (våre medlemmer) skal trives tror jeg vi nå må tenke nytt også ute i kommunen. Det er viktig at vi har evnen til å se hverandre ikke bare oss selv. Dette er jeg redd ikke er noe som kommer av seg selv, men en prosess som må jobbes med. Vi kan klare å lage oss nye vaner, spesielt hvis vi ser at det lønner seg.

Dette er en ny måte å tenke på og forandring er skummelt ikke bare for oss ute i kommunen, vi som arbeider nærmest brukeren, men også for kommuneledelsen. Derfor har jeg stor forståelse for at dette er en prosess som tenger tid. Håper ledelsen også etter hvert vil tenke i de baner som vi i Fagforbundet og ordføreren har begynt med.

Kan vi få til et slags ”prøveprosjekt” i deler av kommunen håper jeg dette kan ha ringvirkninger og at det vil føre til at vi får flere medlemmer.

Det er jo veldig ”inn i tiden” og tenke positivt og på sikt vil nok dette være en naturlig vei å gå (håper og tror virkelig det). Det som hadde vært spesielt bra er hvis Forbundet kan være med å bygge opp denne nye kulturen.

Medlemmene har begynt å komme, men jeg har et mål om at dette bare er starten. Det er nå vi kan stå frem som et bra forbund og svare med overbevisning at vi arbeider for at det skal bli en bedre arbeidsplass, samtidig som fagforbundet sentralt jobber for å sikre våre rettigheter i avtalevekene.

Jeg har fått mye hjelp av Mia og Terje til å se at jeg er en person som har de kvalitetene som skal til for å bli en god tillitsvalgt. Jeg har fått øynene opp for at det lønner seg å kjempe på en annen måte. På veien møter jeg mange utfordringer og jeg er glad for at jeg har noen individuelle treninger og felles samling igjen J

 

Anita P.

 

 

 

Eli N.

Evaluering Lederopplæring med Mia og Terje  

 

Jeg har fulgt opplæringen fra planleggingsfasen og første kursdag. Det ble tidlig klart at dette er ”en annen måte” å gjennomføre tillitsvalgtskolering på. Fokuset er på den enkelte deltaker. Ved at hver deltaker gjennomfører samtaler alene med veilederne oppnår vi at den enkelte opplever et ”fokus” på seg selv og sine egne sterke sider. Jeg skriver ikke svake sider, for dette blir det ikke fokusert på. Gir vi uttrykk for at vi har svake sider, får vi veiledning i hvordan vi kan takle dette.  Sett utenfra kan en kanskje få en opplevelse av/tanker om at dette er noe ”selvutviklingsgreier” som ikke hører hjemme i kompetanseheving av tillitsvalgte. Vi som er deltakere opplever det ikke slik. Fokuset er hele tiden at vi vil det beste for fagforbundets medlemmer og verving av nye medlemmer. Samtidig har vi et tydelig fokus på samfunnet og hvordan vi best kan utføre våre tillitsvalgtoppgaver til beste for utviklingen av velferdssamfunnet i tråd med Fagforbundets handlingsprogram.

Når jeg beskriver kurset som noe nytt og svært positivt betyr det ikke nødvendigvis at den lange opplæringen jeg har fått tidligere i løpet av min tid som tillitsvalgt ikke har vært tilfredsstillende. Det har vært elementer i mange kurs som har hatt noe av det samme fokuset som dette kurset. På den andre siden har jeg også deltatt på kurs og opplæring som ikke har tilfredsstilt mine behov for kompetanseheving. Alt for mange kursopplegg legger vekt på de konkrete oppgavene vi har og innholdet i lover og avtaler. Det fokuseres altfor lite på hvilken betydning den tillitsvalgtes væremåte er med på å avgjøre om Forbundet får gjennomslag eller ikke. Det vi jobber mye med i dette kurset er betydningen av god kommunikasjon, bevissthet på egen væremåte, vår egen selvfølelse - selvtillit, motivasjon og hvordan vår væremåte er med på å påvirke om vi oppnår de resultatene vi og Forbundet ønsker.

Av den opplæringen jeg har deltatt på tidligere vil jeg fremheve Grunnkurs i pedagogikk. Dette kurset hadde et innhold som satte søkelyset på mange av de samme temaene, samtidig som det var godt skolerte veiledere som hadde ansvar for kurset. Dette tror jeg er avgjørende. Det hender at programmet for enkelte kurs inneholder for eksempel tema kommunikasjon, men hvor kursleder/veileder ikke evner å få fram budskapet i dette viktige og omfattende tema. Da blir det lett å forstå deltakere som gir uttrykk for at slike tema er noe tull.

Jeg har stor tro på at Forbundet Telemark i samarbeid med Mia og Terje kan utvikle et opplegg for skolering av tillitsvalgte som hele Forbundet vil være tjent med. Med vekt på å videreutvikle de sidene hvor den enkelte har sin styrke vil vi få tillitsvalgte som er i stand til å oppnå stor virkning overfor medlemmer, ikke medlemmer og arbeidsgivere.

 

Eli

 

Gunvor K. 

Mia og Terje.

 

Første møte med dykk vart eg skeptisk, kva var dette for noko?

Dei individuelle samtalene med dykk, var nok det beste med opplegget. De henta fram verdiane mine, som eg nok viste eg hadde, men hadde blidt trykkt vekk av janteloven i eit lite bygdesamfunn. Det eg lærte av dykk. var å vera posetiv ,åpen ikkje la seg provosere så fort. (taktikk) Og trua på meg sjølv, idiologien eg har fått av den kulturen eg vokste opp i.

Kvardagen som hovedtillitsvalgt har blidt lettare, flinkare til å lytte.Skeptismen er borte.

Det eg ser som utfordring viare er mulighet til nærare samarbeid til utvikling av arbeidsplassar, både private og beholde/ styrke offentlige arbeidsplassar. Også meir samhold i kommunen  til å sjå kommunen under eit.

Virkar også som kommunen ser styrke i samarbeid med Forbundet, dei ser nytten av eit nært samarbeid med oss.

Forbundet sitt mål er å stoppe nedbemannings prossen som våre politikrar har vedtatt.

Med oss som visar intresse for private arbeidsplassar ser det ut som dei ser på oss med nye augo..

Hjartelig takk for eit uforgløymande år.

 

Eg ser fram til vidare arbeid i kommunen.

 

Solidarisk helsing

Gunvor K.

 

Hvorfor en arbeidstagerorganisasjon? Minimer

Hva har han lært?

Han har lært hva verdier er og hvordan de skal behandles. Han har lært hva det vil si å være en del av andres planer og hvordan han tilpasser seg skiftende omstendigheter i livet uten å kunne kjøpe seg fra ubehagelige ting. Han har lært hva han kan oppnå med ydmykhet og han er glad i jobben sin.

Han praktiserer til daglig sunt folkevett.

Han har aldri hatt mye penger og har derfor ikke rukket å miste gleden over det som ikke koster penger. Det er naturen, miljøet, å være venn og å ha venner, familien osv. Det er alt sammen ting som det er viktig å ta vare på.

Det som har den største betydningen for samfunnet er at han er i flertall. Han har i det minste potensiell makt. Det er en viktig erkjennelse i et demokrati.

Vi brukte et år av våre liv til å finne svar på følgende spørsmål:

Hvor verdifull er han for samfunnet? Representerer han en fare for samfunnet eller for familien sin? Hva har samfunnet igjen for å oppfylle hans beskjedne ønsker? Hva styres han av? Hvor burde hans røst bli hørt? Hvilke muligheter har han til å bli hørt?

Det var en fantastisk opplevelse. Det var en forbløffende opplevelse å erfare hvordan hans kvaliteter og hans livserfaring ikke får betydning i det moderne samfunnet. I spalten til venstre kan du lese hvordan hans tillitsvalgte lærte å forstå sammenhenger. I spalten nedenfor kommer en artikkel som forteller om den skjulte siden av tillitsmannsapparatet.


Hvem velger hvem og hvorfor? Minimer

Hva er målet til de tillitsvalgte?

Er det  kamp, et bedre samfunn eller personlige bekreftelser? Dette spørsmålethar mange svar. Gruppen i spalten til venstre har uten tvil et bedre samfunn som mål - etter at de har fått de personlige bekreftelsene de trenger. Hvis disse behovene er beskjedne, vil de raskt konsentrere seg om det som deres medlemmer forventer.

Hvis disse behovene er store, tar det lang tid før de konsentrerer seg om det som blir forventet av dem. Behovet for bekreftelser er ofte størst hos dem som krabber seg oppover i systemet av tillitsvalgte. De får i høye posisjoner en sterkere bekreftelse på at de er likt av medlemmene enn det de får i de lavere posisjonene. Hvis de høye posisjonene heller ikke gir nok bekreftelser, vil de ikke konsentere seg om det som er best for medlemmene, men det som er best for dem selv.

Det er uten tvil best for dem selv å bli sittende i de posisjonene de har etablert seg i - og alle som måtte vise seg å være like dyktige som dem selv, eller sogar dyktigere, blir til en trussel. Utdanning og trening av medarbeidere blir  som en følge av dette, holdt på et så lavt nivå at ingen kommer til å frigjøre eget potensial i nevneverdig grad. Toppledelsen velger som regel treningsprogrammer som innebærer formidling av kunnskap og ikke utvikling av personlige ferdigheter. Denne mekanismen gjør seg gjeldende i alle typer organisasjoner hvor toppledere er blitt toppledere på grunn av kompetanse paret med personlig utrygghet og ikke på grunn av at kompetansen er paret med personlig trygghet.

Deltagerne i programmet i spalten til venstre viste en evne til å få med seg mennesker som var langt bedre enn den som often finnes i næringslivet. De var tillitsvalgte på grunn av deres evner til å se hva som fungerer for fellesskapet. De var drevet av idealisme og viljen til å gjøre noe for andre. Vårt tydelige inntrykk var, at det ute i distriktene er mange mennesker med betydelig bedre grunnleggende  forutsetninger (etikk, ærlighet, oppriktighet, velvilje osv.) til å styrke fellesskapets interesser, enn det som blandt topplederne i forbundene de arbeidet for.

En annen viktig faktor er i tillitsvalgtapparatet, er at de som er dyktigst til å kjempe, dvs. dyktigst til å være IMOT noe eller å protestere også lettere når toppen i denne type organisasjoner (LO). De opplever mennesker som oppnår resultater gjennom vennlighet og ved å være FOR noe, som en trussel. Mennesker i kamporganisasjoner som LO, som bruker vennlighet som våpen, gjør det overflødig å kjempe og behovet for kjempere forsvinner. Vennliige mennesker blir derfor lett utstøtt eller blokkert i deres utvikling i organisasjonen.


Copyright 2007 by Tipping Point Methodology Terms Of Use Privacy Statement