Add Content...

Boktrykking - verdens lengste kjedereaksjon og en kilde til inspirasjon

Da Gutenberg gjorde boktrykking til en industriell prosess i 1454 utløste han historiens raskeste og lengst vedvarende kjedereaksjon. Den pågår fortsatt. Kjedereaksjonen er drevet av menneskers behov for kunnskap og hva den har ført til vet vel alle. Den er kanskje historiens beste bilde på vingeslaget til en sommerfugl i California, som utløser en snøstorm i Russland. Den er et bilde på en fantastisk snøballeffekt, og den begynte med et Tipping Point i året 1454.

Er det teoretisk mulig at det kan oppstår en lignende kjedereaksjon eller snøballeffekt igjen? Al Gore er en av dem som tror på det. Han snakker om Tipping Point på en måte som vi tror på og vil støtte med Tipping Point Methodology.
 

  Sommerfuglen i California....

Tusenvis av mennesker har tatt på seg ansvar for at noe lignende skal skje igjen i forbindelse med temaet "bærekraftig utvikling". Denne gangen ønskes det ikke bare bedre utvnyttelse av menneskelige ressurser, men også naturens eller jordens ressurser. I 1454 ville mennesker lære for å slippe unna en felles fiende ved navn fattigdom. Idag vil de lære for å slippe unna en annen felles fiende. Fienden i dag er den delen av rikdom som er et resultat av grådighet og/eller en fortsatt levende angst for fattigdom.

Hva ser vi på som vårt ansvar i denne sammenhengen?

Vi er alle pålagt ansvar for oss selv. Mange mener at de også har ansvar for andre. Det er antagelig en sunn oppfatning i de tilfeller hvor kompetansen de har er i overensstemmelse med ansvaret de føler. Og hva er vår kompetanse og vårt ansvar?

Vi har stor kompetanse til utvikling av kompetanse og bruken av denne kompetansen er vårt ansvar. Vi utvikler en kompetanse som gjør etisk og verdibasert psykologisk ledelse til det mest lønnsomme alternativet både på kort og lang sikt. Vi har tatt på oss ansvar for at denne kompetansen blir enkelt tilgjengelig for verdens ledertalenter og mennesker med ansvar for barns oppvekst og utdanning. Vi bruker alle våre ressurser til å nå et Tipping Point i denne utviklingen. Et Tipping Point som på sikt fører til at ledelse basert på grådighet eller en fortsatt levende angst for fattigdom ikke lenger forekommer på området utvikling av felleskapets interesser.

 

 

Bakgrunnen for utviklingen av Tipping Point Methodology

 

Et av de spørsmålene mennesker har vært mest opptatt av er hvorfor det er så vanskelig å gjennomføre en ønsket forandring til det bedre. Hva er det som gjør at en pasient med lungekreft fortsetter å røyke, til tross for at plagene røykingen medfører beviselig og nesten alltid er uendelig mye værre enn abstinenssymptomene i avvenningsperioden? Hva er årsaken til at ledelsen i en bedrift setter seg mål og lager intelligente planer for realisering, som den ikke følger opp? Hva er det som gjør at vi kan slå den vi elsker? Hva er den utløsende årsaken til at konflikter som ingen ønsker likevel eskalerer?

Det må finnes en kraft som er sterkere enn den vi kaller fornuften eller viljen - men kan den styres eller kontrolleres? Det er et spørsmål mennesker har befattet seg med i årtusener. Ikke før i 1991 ble det bevist hvordan denne kraften arbeider og hvordan den kan kontrolleres. Bevisførselen ble gjennomført at hjerneforskeren Benjamin Libet etter at han hadde befattet seg med temaet i 20 år. Han bevist noe som manfoldige filosofer og andre har vært overbevist om i århundre.

Oppdagelsene til Libet kunne satt alt som har med ledelse å gjøre 'på hodet'. Når det ikke skjedde var det antagelig fordi forskningsmiljøene beholdt kunnskapen for seg selv eller i det minste fordi forskningsmiljøene ikke gjorde nok for å gjøre forskningen til Libet lett tilgjengelig for mennesker med ledelsesrelaterte yrker.

Etter å ha gjennomført utallige testprosjekter i Norge, Sverige, Tyskland, Østerrike og Sveits gjode vi en forbløffende oppdagelse: Denne kraften som er sterke enn fornuften eller viljen er ekstremt enkel å styre så lenge den ikke merker at den blir påvirket. Det forbløffende var ikke oppdagelsen i seg selv, men at vi måtte erfare det selv før vi oppdaget det. Hvor enkelt denne kraften kan styres hadde vi nemlig lest mange ganger tidligere. Det var ingen ny oppdagelse, og vi måtte med en viss frustrasjon gi Einstein rett i hans berømte uttalelse "læring er erfaring, alt annet er informasjon".

Det bekreftes av et enkelt eksempel: Andre sjåfører og fornuften til unggutten forteller ham at svingen han kommer til om et øyeblikk ikke kan kjøres raskere enn 80 km/t. Kraften som er sterkere enn fornuften får ham til å kjøre 100 km/t. Erfaringen han høster i utgangen av svingen gjør at han aldri mer kjører mer enn 70 km/t. gjennom den svingen.

Men hvordan kan man bruke erfaring som styringsverktøy ved ting som skal skje i fremtiden, og som ikke har vært prøvd før? Vi oppdaget at svaret på dette spørsmålet er så komplekst at det bare kan håndteres med metode. Det må etableres et forløp som er så kontrollert at det kan bli gjenstand for en utviklingsprosess med kontinuerlige resultatforbedringer. Metoden må etter hvert bli så god at den styrer en virksomhets vekstprosess på samme måte som genet styrer en organgruppes (kropp) vekstprosess. Genet gjør prosessen så kontrollert at det foretas små og kontrollerte, vellykkede korrigeringer i en kompleks struktur.

Vi innledet utviklingen av Tipping Point Methodology - en metode som lokker frem det beste i mennesker og gjør det mer virkningsfullt enn alt annet.

Våre mål

Våre mål er et resultat av ansvaret vi føler oss kompetent til å ta.

Vårt viktigste delmål er at så mange mennesker lærer metodisk oppnåelse av Tipping Point og egendynamikk, at denne type ledelse blir det mest brukte ledelsesverktøyet  ved utviklingen av samfunn og næringsliv. Vårt hovedmål er den forandringen som skjer i samfunnet, når  verdibasert psykologisk ledelsen begynner å bli viktigere for hele samfunnet enn profittorientert ledelse. Denne forandringen vokser kontinuerlig i styrke fordi den oppstår som en følge av den gjensidige forsterkningen av lønnsomhet og livskvalitet.

For å oppnå at Tipping Point Methodology (TPM) blir oppfattet som et av de viktigster verktøyene ved utviklingen av næringsliv og samfunn, må TPM oppnå en kvalitet som gjør at all markedsføring skjer gjennom tilfredse brukere. Definisjon og oppnåelse av denne kvaliteten er derfor et annet viktig delmål og en kritisk suksessfaktor.


Ønsket om å innta en ledende posisjon på området ledelse begrunnes med de faktorene som gjør metodologien unik..


Våre særtrekk

En metode for oppnåelse av Tipping Point er samtidig en metode for å skape egendynamikk i prosesser som involverer et raskt voksende antall mennesker. Slik egendynamikk kan føre til både ønskede og uønskede resultater. Derfor beskriver vi noen mekanismer bak utløsning av egendynamikk.


Egendynamikk oppstår relativt lett når mennesker er redde og oppdager en felles fiende. Det er samtidig en situasjon som tenderer til å lokke frem de dårligste kvaliteter mennesker har. Stor angst gir tilsvarende sterk dynamikk. Dette er en mekanisme som ikke er aktuell i et rikt og trygt samfunn og den er definitivt ikke en del av TPM.


Dynamikken som oppstår gjennom bruken av TPM stiger proposjonalt med graden av oppriktighet, synlighet, ærlighet og kjærlighet til menneskene og helheten. TPM er derfor en metodologi som lokker frem det beste i mennesker. Det beste i mennesker er de ofte redde for å bruke. Mange ligger under for angsten for å bli skuffet, misbrukt, misforstått, tap osv. Av den grunn bruker vi spesielle virkemidler for å gjøre det enklere å ta i bruk metodologien og vi beskriver også disse på denne siden, til tross for at de ikke har noe med mål og visjon å gjøre.


Våre virkemidler:

Fremste virkemiddel idag er utvikling av lønnsomhet i virksomheter. Denne utviklingen av lønnsomhet skal være den som oppnås gjennom oppnåelse av et Tipping Point i prosessen med å lokke frem det beste i mennesker.  Denne lønnsomheten er ekstrem og den tiltrekker seg stor oppmerksomhet blandt krefter som i stor grad former utviklingen av samfunnet gjennom deres forvaltning av kapital. TPM gjør det mulig for disse kreftene å la etiske, langsiktige og helhetlige forestillinger være bestemmende i alle situasjoner.  Årsaken er følgende: Bruken av TPM fører til at etiske, langsiktige og helhetlige forestillinger gir høyere avkastning på den investerte kapitalen, enn det grådighet gjør. Vi tror på at dette på kort eller lang sikt vil føre til at grådighet får en virkning som samfunnet er tjent med.


Vårt viktigste fremtidig virkemiddel er læringsspillet med arbeidsstittelen Learning Community Game (LCG). Spillet aktiverer de beste egenskaper i mennesker og muliggjør fredelige konfliktløsninger og utvikling av win-win-win i liten og stor skala.  Dette spillet er under utvikling.

 

Sikkerhet ved oppnåelse av Tipping Point

Kraften i en prosess etter at den har nådd sitt Tipping Point tilsvarer bredden i følelsesspekteret som prosessen berører. Det innebærer i praksis at jo flere hensyn prosessen tar (win-win-win-osv.) og jo mer transparente alle forhold rundt prosessen er, desto kraftigere blir den. Synliggjøring av bakenforliggende og underliggende motivasjon skaper tillit og er avgjørende for oppnåelse av den egendynamikken som kjennetegner utvikling etter oppnådd Tipping Point. 

Deltagere som har en motivasjon som ikke tar seg godt ut når den blir synlig, blir identifisert tidlig i prosessen. Slike deltagere har som regel ikke de personlige forutsetningene for å skape en Tipping Point-prosess i et samfunn hvor det ikke er mulig å skape bevegelse gjennom angst, undertrykket aggresjon, sult osv. Prosessen med slike deltagere blir avbrudt.

 

Copyright 2007 by Tipping Point Methodology Terms Of Use Privacy Statement